Du skal mistenke fotråte når du ser
· Halthet på flere dyr i flokken
· Halthet på flere bein (ikke alltid – kan være vanskelig å se)
· Forandringer i flere/ begge klauver (ikke alltid)
· Forandringer i klauvspalten som minner om fotråte (bilde1 og 2)
· Forandringer i klauvene som minner om fotråte (bilde 2-4 )
Alle punktene må ikke være til stede for at man skal mistenke fotråte.
Det kan være store variasjoner i symptomer fra dyr til dyr. Alvorlighetsgraden og antall sjuke dyr kan også variere mye fra besetning til besetning
Forandringene trenger ikke være like tydelige som på bildene nedenfor. Det avhenger blant annet av miljø, smittepress og hvor lenge infeksjonen har vart. Alvorlighetsgraden varierer også mellom ulike varianter av Dichelobacter nodosus.
Bilde 1: Fotråte-infeksjonen starter med en betennelse i huden i klauvspalten. Fuktig miljø sammen med bakterien Fusobacterium necrophorum (som finnes over alt) disponerer for slike betennelser. |
Bilde 2: Når virulente varianter av fotråte-bakterien Dichelobacter nodosus er til stede kan betennelsen i klauvspalten utvikle seg videre. Det dannes lommer inn under klauvhornet og infeksjonen sprer seg under sålen. Det er typisk at infeksjonen sprer seg i furen på innsiden av klauven (aksialfuren), men blødninger som på dette bildet er ikke så vanlig. |
Bilde 3: Infeksjonen sprer seg videre under sålen som løsner. I spesielt alvorlige tilfeller kan hele klauvkapselen løsne. |
Bilde 4: På denne klauven er hele sålen borte |
Fotråte hos sau er en meldepliktig sjukdom. Ved mistanke ta kontakt med praktiserende veterinær eller Mattilsynet (06040).