Mer om prosjekt Friske føtter
Historikk og bakgrunn
Fotråte hos småfe har vært diagnostisert i Norge flere ganger opp gjennom historien. Både på 1800- og 1900- tallet var det tilfeller av sjukdom og sjukdomsspredning knyttet til inntak av livdyr fra utlandet. Man klarte imidlertid å bekjempe sjukdommen og hindre at den etablerte seg i Norge. Fotråte hos småfe ble siste gang bekjempet på 1940-tallet og siste rapport om fotråte, før 2008, var fra Rogaland i 1948.
I mars 2008 ble fotråte-bakterien D.nodosus påvist i en besetning i Buskerud. Dette skjedde som ledd i en utredning av et halthetsproblem i flokken. Det hadde tidligere ikke vært mulig å påvise denne bakterien i Norge, men det var på dette tidspunktet nylig etablert en metode for påvisning av D.nodosus ved Norges veterinærhøgskoles avdeling i Sandnes.
Det første tilfellet førte til mye oppmerksomhet rundt sjukdommen, og utover våren og sommeren 2008 ble det rapportert om flere tilfeller, tildels med et svært alvorlig symptombilde. De fleste av disse nye besetningene var hjemmehørende i Rogaland. Noen av dem kunne rapportere om utvikling av sjukdom over 1-2 år. Mattilsynet startet kartlegging og undersøkelse av kontaktbesetninger til disse.
Kartlegging 2008 - "Snu sauen"
Med bakgrunn i det store kontaktnettet i sauenæringa og de alvorlige konsekvensene fotråte kan få for norsk sauehold, ble kartleggingsprosjektet "Snu sauen" startet opp på initiativ av NSG i september 2008. Alle sauebesetninger i Rogaland og Agder ble undersøkt i løpet av høsten og vinteren, totalt mer enn 250.000 dyr. I tillegg ble en del flokker på Østlandet undersøkt. En del flokker i andre deler av landet ble også undersøkt og prøvetatt på grunnlag av klinisk mistanke.
I kjølvannet av kartleggingen av kontaktbesetninger og "Snu sauen"-aksjonen ble dyr fra mer enn 1000 besetninger prøvetatt. Fotråte-bakterien D.nodosus ble påvist i ca 500 flokker. Det var imidlertid stor variasjon i sjukdomsbilde, fra svært alvorlig til lite eller ingen symptomer.
Det ble også tatt prøver for påvisning av D.nodosus fra storfe i en del kombinerte sau- og storfebesetninger og fra storfeklauver på slakterier i ulike deler av landet. Dette viste at D.nodosus er relativt utbredt også hos norsk storfe.
Det var høsten 2008 ingen mulighet for å skille mellom ulike varianter av D.nodosus. Fotråte er en B-sjukdom og alle besetninger der D.nodosus ble påvist ble derfor båndlagt av Mattilsynet mens man jobbet med å få bedre oversikt over sjukdomsforekomst og utbredelsen av smittestoffet.
Oppstart av prosjekt Friske føtter
Prosjekt Friske føtter ble startet opp 1.januar 2009 som en fortsettesle og nasjonal utvidelse av "Snu sauen". Prosjektet er et samarbeid mellom husdyrnæringa, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Prosjektet driftes av Animalia.
Mer om organisering av prosjektet HER
Les statusrapport fra april 2009 HER.
Det finansielle og formelle grunnlaget for prosjekt Friske føtter ble avklart av Landbruks- og
matdepartementet og faglaga høsten 2008. Dette sikret foreløpig finansiering t.o.m.
første halvår 2009 og videre avklaring av den langsiktige finansieringsmodellen i
forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2009.
Videre drift av prosjektet finansieres av omsetningsavgift. Økonomisk kompensasjon til besetninger som sanerer for fotråte finasieres av midler fra Landbruks- og matdepartementet.
Valg av bekjempelsesstrategi
Ulike land har - med bakgrunn i ulik forekomst, driftsforhold, økonomi og mulighet for gjennomføring - valgt ulike strategier for håndtering av fotråte. Blant annet har Sveits og Sverige programmer for bekjempelse av både mild og alvorlig fotråte, mens Australia bare bekjemper alvorlig fotråte. I den australske delstaten New South Wales har man utryddet alvorlig fotråte fra mer enn 6000 besetninger i løpet av de siste ca 20 årene. I Storbritannia er alvorlig fotråte så utbredt at bekjempelse hittil kun gjennomføres i enkeltbesetninger.
Da de første tilfellene av fotråte ble funnet våren 2008 hadde man ingen oversikt over utbredelsen av smittestoffet i Norge, men man mente at alvorlig halthet som besetningsproblem ikke var vanlig i norsk sauehold. Man håpet at det skulle være mulig å hindre videre spredning av D.nodosus og etter hvert utrydde alle former for fotråte.
Kartleggingen viste at alvorlig fotråte hadde en relativt begrenset utbredelse (74 flokker er funnet hittil, per februar 2011), men at smittestoffet D.nodosus som sådan er relativt hyppig forekommende både hos småfe og storfe. I 2009 ble det derfor bestemt at man vil bekjempe og hindre spredning av alvorlig fotråte, assosiert med virulente ("aggressive") varianter av D.nodosus, men ikke gjennomføre systematisk bekjempelse av mild fotråte assosiert med lav-virulente varianter av bakterien.
Det er utarbeidet retningslinjer for offentlig forvaltning av sjukdommen.
Sjukdomsbildet i flokken har hittil vært det viktigste verktøyet for å skille mellom mild og alvorlig fotråte, men nå er det etablert laboratoriemetoder som et viktig diagnostisk verktøy, sammen med og i tillegg til klinisk undersøkelse. Dette gjenspeiles i siste revidering (08.02.11) av retningslinja for bekjempelse av fotråte.
Les mer om sjukdommen HER