Dichelobacter nodosus (fotråte-bakterien) hos andre arter
Fotråte-bakterien Dichelobacter nodosus finnes også hos andre arter. Forekomsten hos storfe er av størst betydning, og en av årsakene til at den systematiske bekjempelsen av fotråte hos småfe hovedsaklig konsentreres om alvorlige former av sjukdommen.
Storfe
Hos storfe er bakterien D.nodosus medvirkende årsak til en relativt mild eksem i klauvspalten (interdigital dermatitt), og storfe får ikke fotråte på samme måte som sau. Hudbetennelsen disponerer imidlertid for andre infeksiøse klauvlidelser som hornforråtnelse og digital dermatitt (assosiert med bakterien Treponema spp).
Interdigital dermatitt er ikke uvanlig hos storfe i Norge. Ved undersøkelser av klauver både i storfebesetninger og på slakterier har man funnet kliniske symptomer og D.nodosus hos en ganske stor andel.
Kliniske symptomer er vanligst på bakbeina og særlig hos voksne dyr i løsdrift. Symptomer opptrer særlig i innefôringsperioden, mens dyra vanligvis blir bedre i beitesesongen.
Erfaringer og undersøkelser fra andre land der alvorlig fotråte hos sau er utbredt, tilsier at de variantene av bakterien som er vanlig hos storfe vanligvis ikke gir alvorlig fotråte hos sau.
De undersøkelsene som er gjort av D.nodosus hos norsk storfe viser det samme: det er lav-virulente (lite sjukdomsfremkallende, GG-) D.nodosus som er vanlig hos norsk storfe. Man har imidlertid også funnet at enkelte storfe kan være bærere av virulente ("aggressive", GG+) varianter etter nær kontakt (sambeite) med sau med alvorlig klinisk fotråte. I forbindelse med sanering for fotråte i kombinerte besetninger, gjennomføres det derfor nå også tiltak på storfeet.