HJEM     NETTSTEDKART     SKRIV UT

Hjem > FOTRÅTE > Andre arter

Dichelobacter nodosus (fotråte-bakterien) hos andre arter

Fotråte-bakterien Dichelobacter nodosus finnes også hos andre arter. Forekomsten hos storfe er av størst  betydning, og en av årsakene til at den systematiske bekjempelsen av fotråte hos småfe hovedsaklig konsentreres om alvorlige former av sjukdommen.

 

Storfe_sau 17.09.08 006.jpg
 
Storfe

Hos storfe er bakterien D.nodosus medvirkende årsak til en relativt mild eksem i klauvspalten (interdigital dermatitt), og storfe får ikke fotråte på samme måte som sau. Hudbetennelsen disponerer imidlertid  for andre infeksiøse klauvlidelser som hornforråtnelse og digital dermatitt (assosiert med bakterien Treponema spp).

Interdigital dermatitt er ikke uvanlig hos storfe i Norge. Ved undersøkelser av klauver både i storfebesetninger og på slakterier har man funnet kliniske symptomer og D.nodosus hos  en ganske stor andel.  

Kliniske symptomer er vanligst på bakbeina og særlig hos voksne dyr i løsdrift. Symptomer opptrer særlig i innefôringsperioden, mens dyra vanligvis blir bedre i beitesesongen.

Erfaringer og undersøkelser fra andre land der alvorlig fotråte hos sau er utbredt, tilsier at de variantene av bakterien som er vanlig hos storfe vanligvis ikke gir alvorlig fotråte hos sau.

De undersøkelsene som er gjort av D.nodosus hos norsk storfe viser det samme: det er lav-virulente (lite sjukdomsfremkallende, GG-) D.nodosus som er vanlig hos norsk storfe. Man har imidlertid også funnet at enkelte storfe kan være bærere av virulente ("aggressive", GG+) varianter etter nær kontakt (sambeite) med sau med alvorlig klinisk fotråte. I forbindelse med sanering for fotråte i kombinerte besetninger, gjennomføres det derfor nå også tiltak på storfeet.

 

 

Ville hjortedyr

Det finnes lite informasjon om fotråte som sjukdom hos ville hjortedyr fra andre land der fotråte hos sau er vanlig, men hjortedyr antas å kunne være passive bærer av bakterien, på samme måte som utstyr, støvler, hunder m.m. Sannsynligheten for at de skal overføre fotråte melllom sauebesetninger anses imidlertid for liten.

Det er undersøkt en del føtter fra hjort og rådyr i Rogaland. Ingen av disse har hatt kliniske symptomer på fotråte, men D.nodosus er påvist fra ett rådyr.

 

Reinsdyr

Hos reinsdyr finnes sjukdommen slubbo som også kalles for fotråte. Dette er imidlertid en annen sjukdom med en annen type klauvforandringer enn fotråte hos småfe.

Sjukdommen var et stort problem i reinsdriftsnæringa på 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Fra 2007 er fotråte hos rein igjen blitt et problem blant annet hos reinsdyr i Rondane.§
Klauver fra disse utbruddene er også undersøkt for D.nodosus, men bakterien er ikke blitt påvist.
Les mer hos Veterinærinstituittet.
 

 

§