Mer om fotråte
Fotråte hos sau er en smittsom sjukdom som forårsakes av bakterien Dichelobacter nodosus (fotråte-bakterien)i samspill med Fusobacterium necrophorum.
Dichelobacter nodosus lever kun kort tid i miljøet (opptil 14 dager) mens Fusobacterium finnes over alt der det er husdyr. Fotråte opprettholdes i populasjonen ved at D.nodosus overlever i klauvene på smittede dyr. Miljøforhold har imidlertid stor betydning for smittespredning og utbrudd av klinisk sjukdom.
Sjukdommen er smertefull og dyra kan bli alvorlig halte. Sauen er imidlertid et byttedyr og kan ha betydelige smerter uten å vise dette tydelig. Klauvsjukdommen kan videre gå ut over produksjonen (ligger mer, dårligere fôropptak o.s.v.). Der sjukdommen får etablere seg og får stor utbredelse er det også mye arbeid og kostnader knyttet til sanere besetninger eller holde de kliniske problemene i sjakk: medikamentell behandling, fotbad og utrangering av dyr som ikke responderer på behandling. Midlene som brukes til fotbad har også negative sider i forhold til arbeidsmiljø- og utslipp i miljøet.
Sjukdomsutvikling
Dichelobacter nodosus etablerer seg først i klauvene etter at F.necrophorum har forårsaket iriitasjon og skader i huden i klauvspalten (se figur nedenfor). F.necrophorum kan alene gi opphav til hudbetennelse i klauvspalten (klauvspalteeksem, interdigital dermatitt), på engelsk ofte scald (men dette uttrykket brukes også om mild/ benign fotråte der man finner lavvirulente D.nodosus). Denne tilstanden kan også medføre halthetsproblemer i flokken, men fører ikke til underminering av klauvkapselen slik som ved alvorlig fotråte.
Sjukdommen starter med en betennelse i huden i klauvspalten. Huden blir gjerne fuktig, rødlig og hårløs. Dyra kan bli alvorlig halte allerede på dette stadiet. Det dannes ofte et lyst belegg i klauvspalten, og i mange tilfeller kjennes en karakteristisk vond lukt. En del varianter av Dichelobacter nodosus produserer enzymer (virulensfaktorer) som gjør at den kan spre seg videre inn under klauvhornet. Undermineringen starter i klauvspalten, typisk i området rundt aksialfuren. Undermineringen sprer seg videre inn under sålen og kan etter hvert også affisere ytterveggen. Dette er en svært smertefull prosess.
Forandringene i klauvene på grunn av fotråte graderes fra 0 (normal) til 5. Se beskrivelse HER.
 |
Ulike sjukdomsbilder ved fotråte
Fotråte kan deles inn i alvorlig (virulent) fotråte og mild (benign eller godartet) fotråte. I noen tilfeller snakker man også om intermediær fotråte. Det er imidlertid ingen helt eksakte grenser mellom de ulike formene. Fotråte-bakterienes evne til å produsere enzymer som bryter ned klauvhornet har mye å si for utvikling av sjukdom, men sjukdomsbildet hos et dyr eller i en flokk vil også påvirkes av smittepress, miljøforhold (fuktighet) og dyras motstandsevne (individuelle og rase-betingede forskjeller).
Alvorlig (virulent) fotråte assosieres med virulente (”aggressive”) varianter av bakterien D.nodosus. I slike tilfeller vil det kunne oppstå alvorlige grader (3-5) av klauvforandringer dersom sjukdommen får utvikle seg.
Mild ("godartet") fotråte assosieres med lav-virulente (lite ”aggressive”) varianter av bakterien D.nodosus. Forandringene i klauvene vil da vanligvis ikke utvikle seg lenger enn til grad 2. I mange tilfeller vil det være svært lite symptomer i flokken selv om man finner fotråte-bakterier der. Det kan imidlertid oppstå akutte halthetsutbrudd særlig i forbindelse med varme og fuktighet. Det er derfor fornuftig og også beskytte flokken mot slike varianter av fotråte-bakterien.
Kunnskapen man har om fotråte og D.nodosus kommer i stor grad fra Australia, New Zealand og Storbritannia. Det er store variasjoner i klima, driftsforhold, saueraser og sjukdomsforekomst mellom ulike land og kontinenter, og det er derfor helt nødvendig å kartlegge fotråtens opptreden og sammenhengen mellom bakterienes egenskaper og kliniske symptomer under norske forhold.
Fotråte under norske forhold
Alvorlig fotråte er påvist i ca 50 besetninger i Norge i 2008 og 2009. (Se også under kartlegging og historikk). Dette tallet er basert på vurdering av kliniske symptomer. Det er ikke dyrket og virulenstestet bakterier fra alle disse flokkene, men i forbindelse med nye tilfeller av klinisk sjukdom, planlegging av sanering og videre kartlegging jobber man nå med å dokumentere sammenhengen mellom kliniske forandringer og bakterienes egenskaper under norske driftsforhold.